God morgen - Lag en god dag

Coachen min (ja, jeg går hos Coach for å få hjelp til å komme i jobb igjen) avslutter alltid meldingene sine med "Lag deg en bra dag", og jeg har liksom lurt litt på hva hun mener med det, men i dag tror jeg endelig at jeg skjønte det. For i dag skal jeg lage meg en god dag ved å bare gjøre ting som er lystbetont for meg og som gir meg en følelse av glede, mestring og fremskritt. I dag er det ingen "må" eller "burde", i dag er det bare "vil".

Noen dager, kanskje de fleste dager, er det så klart både "må" og "burde" man må igjennom i løpet av en dag, men da gjelder det vel å legge inn tid til noe som gir en følelse av frihet og glede i den dagen også. På den måten føler man vel at man både gjør nytte for seg, betyr noe for andre og er tro mot seg selv.

Bilde fra We Heart It

 

Jeg våknet tidlig i dag og er veldig klar å tilbringe det aller meste av dagen i selskap med symaskinen min. Det gleder jeg meg veldig til, men nå først skal jeg ut i frisk luft og gjøre litt annet som jeg ønsker å gjøre i dag.

Ha en riktig fin lørdag. Håper det blir en god dag for alle.

Hjertelig hilsen Ellen M

Har du noen gode planer for dagen i dag?

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

 

Loppefunn og Insta-utfordringer

På søndag gjorde jeg noen gode funn da jeg først var på et loppemarked og så på en antikkmesse. Jeg er stort sett på utkikk etter tekstiler og sømrelaterte ting, men er svak for gamle bokser også. Høydepunktet på søndagens runde var da en liten symaskin plutselig sto rett foran meg på et overfylt bord på antikkmessen. "Hei, jeg vil hjem til deg" så det ut som om den sa. Og den fikk bli med meg hjem så klart.

Bildet av den fikk bli mitt bidrag til temaet When I'm not Sewing i Instagramutfordringen Bpsewvember jeg er med på denne måneden. For når jeg ikke syr så kan man finne meg på loppis på let etter tekstiler og andre sømrelaterte ting. Vil du se alle mine innlegg i Instagramutfordringen kan du besøke meg på Instagram HER.

Verdens søteste lille symaskin.

 

Damen som solgte den lille symaskinen visste ingenting om den annet enn at den antagelig er kjempegammel. Og den ser jo ut som en liten miniatyr av en gammel svart Singer maskin, så at den kan være minst 100 år gammel kan vi jo gjette på. Om den har gått an å sy på vet jeg ikke, for det ser ut som om det kanskje er en del som mangler, man søt er den uansett. Den skal få pynte opp på syrommet mitt fremover. Jeg elsker den!

Jeg blir så glad når jeg finner så mye fint.

 

På skoleloppemarkedet fant jeg noen stoffer og en gammel håndarbeidsbok fra 60-tallet. Har et par slike bøker fra før, men klarer liksom ikke å stå i mot. Når det er skoleloppemarkeder pleier jeg oftest å være tidlig ute i tekstilavdelingen på lørdagen for å gjøre noen kupp, men denne helgen var jeg sent ute på søndagen så det var ganske utplukket. Noe fant jeg likevel, blant annet juleduken som ligger nederst i bunken på dette bildet som allerede har blitt omsydd til julekjole. Den kjolen skrev jeg om i forrige innlegg, det kan du lese HER.

Julekjolen fikk bli bidrag i ikke mindre enn to Instagramutfordringer. I Bpsewvember til temaet Mix It Up, for her er to juleduker blitt til en ny julekjole. I tillegg er den mitt bidrag i Nrk Symesterskapet sin Insta-Symesterskap konkurranse om å sy noe nytt av gamle duker.

På antikkmessen fant jeg i tillegg til den lille symaskinen også opptil flere gamle bokser. Jeg har etter hvert ganske mange, så spørsmålet er vel om jeg egentlig trenger flere. Men, det handler vel ikke om å trenge, det handler vel mer om at jeg elsker dem og at jeg kanskje etter hvert må si at jeg samler på dem. Og bruk for dem har jeg på en måte alltid. Jeg oppbevarer ting i noen av dem, mens andre har en funksjon som pynt og dekorasjon. Og slike dekorasjoner blir jeg glad av.

Fornøyd hilsen fra Ellen M

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#loppemarked #loppefunn #antikk #antikkmesse #tekstil #symaskin #gamlebokser

Nysydd julekjole

Jeg har sydd meg en ny julekjole av to gamle duker fra loppis inspirert av redesignkvelden jeg var på forrige uke, les om det HER, og Symesterskapet på TV.

Mandagskvelder sitter jeg benket foran TV'en og ser på Det Store Symesterskapet. Der var det tema redesign denne mandagen og deltakerne skulle blant annet sy en topp av gamle duker. Vinnertoppen var sydd av en helt nydelig brodert duk, men det var mange fine topper å se. Jeg følger Symesterskapet på Instagram og de pleier å kjøre et Insta-Symesterskap etter hver episode. Denne gangen var oppgaven å sy noe av gamle duker. Jeg tente på oppgaven og ønsket meg egentlig en nydelig brodert duk å sy en kjole av, men det hadde jeg ikke i hus. Det jeg derimot hadde var juleduker kjøpt på loppis, så jeg bestemte meg for å sy meg en julekjole.

 

Jeg fant frem to duker som passet godt sammen i fargene, for det er rart med det, rødt er ikke bare rødt og grønt er ikke bare grønt. Den grønne duken kjøpte jeg på loppis i helgen, mens den røde er innkjøpt tidligere og jeg hadde allerede klippet litt i den.

 

Den grønne duken er en fin fin duk fra Sandvika Veveri. Jeg la ikke opp kjolen nede, jeg bare beholdt kanten på duken med jarekanten der det står Sandvika veveri i gullbokstaver.

 

Jeg valgte mitt favoritt kjolemønster nok en gang, så dette er en Dottie Angel Frock / Simplicity 1080. Den er uten knapper eller glidelåser, men tres bare over hodet og knytes i ryggen med to stropper.Stroppene og lommene sydde jeg av den røde duken jeg hadde liggende.

 

For å ta opp igjen litt av kanten nederst på kjolen i lommene lagde jeg en kant øverst på lommen av litt av pyntekanten nederst.

Jeg sydde kjolen i et strekk og tenkte det ville være moro å se hvor lang tid jeg bruker på en slik kjole fra første start med stryking av stoff til siste sting. Jeg brukte to og en halv time og det var akkurat det deltakerene i Symesterskapet fikk på sin duktopp også, så det var jo litt artig. Men... jeg jukset litt da, for jeg la ikke opp kjolen nederst.

Jeg regner med at jeg skal bruke denne kjolen mye når julen kommer.

Hilsen Ellen M

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#sy #søm #redesign #syom #syselv #nrksy #julekjole #dottieangelfrock

Byfrøken på redesign med bygdekvinnelaget

I går kveld tok altså denne byfrøkna seg en tur ut på landet, nærmere bestemt til Sørum. Der var jeg invitert på middag hos en venninne hjemme på gården hennes med etterfølgende tur til gården der bygdekvinnelaget holder til. Der var Kristin Jørgenvåg som var med i Det store Symesterskapet i 2014 invitert inn for å kurse i redesign.

Og for en utrolig inspirerende og artig kveld! Det er helt utrolig hva man kan lage av gamle gardiner, duker, klokkestrenger, slips og gamle skinnjakker om man er like kreativ som Kristin. I tillegg er hun helt rå på å brodere, hekle og veve inn detaljer på de redesignede sakene. 

Jeg følte jeg tok masse bilder, men da jeg kom hjem og så på dem så var det mest kjolene jeg hadde fotografert, og særlig en som var min store favoritt. Vel, vel, slik er det når man er en kjoledame, da er det kjolene som inspirerer mest. Men, jeg må si jeg ble inspirert til å sy vesker som matcher etter denne kvelden.

Min favoritt øverst her. Jeg har sydd meg kjoler av gamle dynetrekk og gardiner før, men har aldri tenkt på at broderte duker også kan bli nydelige kjoler, som denne. Under ligger en kjole som består av en topp fra en gammel skjorte og skjørt som tidligere var en gardin. 

Herlige retrogardiner kan bli supre kjoler. Skråbåndet på den oransje kjolen var Kristins barndomsbukse.

Gardiner og duker har fått nytt liv som kjoler.

Så mye fint!

Superfine vesker av gamle broderte puter. Her ser man også litt av hekledetaljene.

Gammel bukse ble nytt skjørt med påbroderte blomster og knapper.

Gamle skinnjakker strimlet opp og flettet sammen. Det ble til flott ny veske.

Koselige puter av gamle broderte veggbilder, strikkegensere og lignende.

 

Dette var en helt fantastisk kveld, og jeg er full av ny inspirasjon og motivasjon. 

Ble du litt inspirert nå anbefaler jeg en tur innom bloggen til Kristin, Kristins Røde Tråd Der er det er enda mer inspirasjon å hente. 

Inspirert hilsen fra Ellen M

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#redesign #sy #søm #håndarbeid

 

 

 

Jeg klarer ikke å stå i mot

Er det en syutfordring på gang på Instagram så må jeg liksom bare hive meg på. Klarer ikke å stå i mot. 

Nå er det #bpsewvember som ruller over skjermen min. Jeg var med på denne utfordringen i fjor også, og som vanlig er det et tema for hver dag som vi skal følge. Jeg deler noen bilder her på bloggen og vil du se mer er det bare å besøke meg på Instagram der jeg er ellenmargareta.

Dag 1 var Hello, og her er jeg da.

 

Tema: Sentimental

 

På temaet Sentimental delte jeg et bilde av sømbysten min Olette Hun er dekket av sømhistorie i form av annonser fra gamle husmorblader fra 1904 og 1905. Jeg blir litt sentimental av nesten alt som har en  historie å fortelle, og Olette forteller om moter og søm fra en tid som er borte for lengst. Mye Oslohistorie her også og det er morsomt å tenke på de mennekene som engang jobbet og handlet på stedene det reklameres for her.

Olette kan du lese mer om i disse tidligere innleggene: Diy Sømbyste og Min tatoverte venninne

Tema: Origin Story

 

Og på snakk om sentimental og tiden som går, her kommer et bilde av meg fra 70-tallet. Som dere ser var det 17. mai og jeg hadde på meg et av mine favorittplagg, en slags bunad. Men hva er så min Origin Story? Når begynte jeg så å sy og hvem inspirerte meg?

Jeg begynte å sy på 70-tallet da jeg var liten, og jeg ble inspirert av min mor som var veldig kreativ. Hun sydde klær, dukker, vesker og lignende til min bror og meg, og av stoffrester jeg fikk av henne sydde jeg klær til Barbiedukkene mine. Jeg har sydd siden, men det er vel først de siste fem årene eller så at jeg virkelig har sydd mye.

November blir en hektisk måned med alle utfordringer jeg gir meg selv, men det blir gøy også da.

Hilsen Ellen M

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#instagramutfordringer #utfordring #november #sy #søm #syutfordring 

 

 

 

 

DIY symaskintrekk

I dag har jeg gjort noe jeg har tenkt på lenge, nemlig sydd trekk til symaskinene mine. Jeg liker å se maskinene mine og synes det er så trist å pakke dem inn i de tette trekkene som fulgte med maskinene. Jeg kjøpte derfor for en stund siden litt gjennomsiktig voksduk med tanke på nye trekk, og i dag ble det endelig noe av. Og trekk må maskinene ha, ellers blir de altfor støvete.

Når jeg endelig satte i gang gikk dette nesten latterlig fort å gjøre ferdig. Jeg målte bare høyde, bredde og lengde. Klippet ut tre deler og sydde sammen. Ferdig!

Nysydd trekk med prikker.

Gjemt, men likevel synlig.

Begge maskinene fikk nye trekk.

Blomster på overlockeren.

Prikker og blomster og nydelige maskiner.

I tillegg til å sy trekk har jeg ryddet og tørket støv i syavdelingen, så nå får det holde med innsats for i dag.

Ha en fortsatt fin søndag.

Ellen M

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#sy #søm #diy #symaskintrekk 

Skriving som terapi

Nå har jeg satt meg ned ved pc'en med en god kopp te for å skrive om det å skrive. Og det er nytt for meg (altså det å skrive om å skrive, ikke det å sitte foran pc'en med en kopp te).

Jeg har tenkt mye på dette med skriving, og skriving som terapi, de siste dagene og grunnen til det er at vi nå går inn i november. Jeg har nemlig nettopp lært at november er en skrivemåned for veldig mange mennesker her på denne kloden vår, for november er National Novel Writing Month også kalt NaNoWriMo Alle som vil være med har som mål å skrive 50 000 ord i løpet av de 30 dagene i november, det vil si at du i teorien kan skrive en hel roman i løpet av november.

Dette fikk meg til å tenke på dette med å sette av tid hver dag til å skrive og å bruke skrivingen som terapi. For et godt skrivetips som ofte gis er det å skrive hver dag, for å få trening i det å skrive selv om du av og til føler du ikke har noe å skrive om. 

Bilde fra We Heart It

 

Jeg har vel alltid likt å skrive og har en fin bunke med gamle dagbøker fra oppvekst, studietid og voksenliv. Jeg har ikke alltid skrevet dagbok, men i enkelte perioder har jeg skrevet veldig mye. Ofte har jeg nok skrevet mye i perioder som har vært litt vanskelige for meg og skrivingen har da fungert som en slags egenterapi. Etter at jeg ble sykemeldt begynte jeg å blande tegninger inn i dagbøkene også fordi jeg synes det var lettere å uttrykke meg gjennom tegning enkelte ganger enn gjennom tekst. For i begynnelsen av sykdomsperioden min fikk jeg kjenne på for meg nye og ubehagelige tanker og følelser og det var godt å få det ut av hodet i blant gjennom tegninger og tekst.

Inne i alle hoder er det vel til tider et visst kaos av tanker og følelser, og i noens hoder mer enn andre. Jeg har et hode som til tider er så fullt av nettopp tanker, følelser og bilder at det å skrive det ned for meg har fungert som en hjelp på veien mot å skape litt orden i kaoset. Oftest har jeg skrevet om kvelden, ofte på sengekanten, for å tømme hodet før jeg legger meg. Målet med skrivingen er å sette ord på tankene og følelsene, dermed også bearbeide dem, for så å gå videre. Jeg har aldri gått tilbake og lest det jeg har skrevet. Bøkene legges bort og glemmes.

Etter at pappa gikk bort i sommer dukker det nå opp så mange minner og bilder i hodet mitt igjen at jeg tenker det kan være godt å få tømt det litt. Og det er det jeg tenkte jeg skulle bruke november til nå. Skrive av meg disse tankene og bildene jeg nå får opp som handler om savn, sorg og om tiden som går. 

Bilde fra We Heart It

 

Det er ikke alltid det er så lett å snakke om ting som er vanskelig og da kan terapeutisk skriving være til god hjelp.

Terapeutisk skriving:

  • du beskriver dine dypeste tanker og følelser
  • du setter ord på både positive og negative følelser
  • du må være åpen og ærlig i forhold til deg selv
  • skriv kontinuerlig uten å stoppe 
  • ikke tenk på rettskriving eller grammatikk
  • du skriver bare for deg selv og ikke for andre

 

Målet mitt i november er ikke å skrive en roman, men å skrive som egenterapi og som skrivetrening. Jeg liker jo gode utfordringer som pusher meg videre, så dette kan bli bra. I løpet av dagen i dag må jeg altså sette meg ned og skrive mine første 1667 ord om jeg skal følge tempoet til NaNoWriMo. Jeg ønsker meg selv Lykke til! 

Hilsen Ellen Margareta

  • Liker du å skrive?
  • Og i tilfelle, hva liker du å skrive?

 

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#skrive #skriveutfordring #terapi #terapeutiskskriving #dagbok #nanowrimo

 

 

 

 

 

 

Jeg trengte en liten pause

Da har jeg har hatt en liten pause igjen, både fra bloggen, sying og livet generelt egentlig. Det må jeg tydeligvis bare ha av og til når det blir litt for mye for meg. Og nå tenker jeg at det er ok, ettersom jeg vet jeg kommer meg tilbake til normalen igjen etterpå. Nå er jo normalen for meg ikke helt hva jeg ønsker den skal være enda, men jeg er likevel på rett vei, nemlig opp og frem.

Jeg hadde nylig en helt fantastisk tur til Island, der jeg besøkte min kjære datter som går på skole der. Formen var på topp, det var superkoselig å se datteren min igjen, å se hvor hun bor og går på skole, hyggelig å se hennes islandske familie igjen, å se Island igjen (12 år siden sist) og å dra på turer ut i Islands fantastiske natur som kan by på blant annet bading i varm elv mens det regner og stormer rundt deg. 

Bilde fra We Heart it

 

Da jeg kom hjem igjen var jeg sliten, fikk en forkjølelse på toppen av det, og gikk dermed fullstendig ned for telling. Jeg synes fremdeles det er irriterende og frustrerende når kropp og hode kobler så fullstendig ut, men jeg har blitt litt flinkere til å akseptere det og vet at jeg kommer ut på den andre siden igjen. Og nå er jeg på vei opp igjen og gleder meg over det. 

Veldig hyggelig å se at det er folk innom bloggen min hver dag selv om jeg har lang pause. Takk for det, håper dere finner noe dere liker.

Ellen Margareta

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#pause #livet 

 

Roadtrip på Island

Jeg har tatt turen til Island for å besøke min kjære Lilja som går på skole i Akureyri i år. Det er så klart kjempekoselig å se henne igjen, å møte familien hennes her igjen og å se Island igjen. Det er 12 år siden jeg var her sist.

Vi er så heldige å få låne bil og vår første roadtrip går fra Akureyri til Mývatn.

Her er Lilja og jeg ved Goðafoss som er vår første stopp på turen.

Goðafoss, eller gudefossen, heter det fordi det var her de kastet alle norrøne gudestatuer og gudebilder da Island ble kristent.

Neste stopp er Dimmuborgir, der det er lett å gå seg vill blant alle lavaformasjonene som nærmest blir som en labyrint. Alt ser helt likt ut og man mister lett oversikten, så det gjelder å følge stiene.

Så er vi på plass i Námaskarð der det bobler, ryker og syder overalt.

Fargene på bakken her er helt fantastiske.

Mens lukten er helt forferdelig.

Ettersom det er mellom 80 og 100 grader oppi pyttene her så velger vi å kjøre videre for å ta et bad i Jarðböðin, en blå lagune ved Mývatn, isteden.

Fantastisk tur!

Hilsen Ellen Margareta

#island #tur #utpåtur #akureyri #myvatn

Jeg er en ekte Land Girl

Her er mitt bidrag til Instagramutfordringen Sewing The Scene, et antrekk inspirert av BBC-serien Land Girls. Se HER for mer info om utfordringen.

Buksen jeg har sydd meg er en Burnside bibs, et mønster fra Sewhouse 7. Den har jeg skrevet om HER

Blusen er en 40s style blouse fra boken Gertie sews vintage casual av Gretchen Hirsch. Den kan du lese om HER

Da får bildene av meg i selvsydd antrekk, med skjerf i håret og gummistøvler på bena tale for seg. Enjoy!

 

Ha en riktig fin dag videre!

Bondsk hilsen fra Ellen Margareta

 

#sy #søm #instagramutfordringer #sewingthescene #burnsidebibs #sewhouse7 #40sstyleblouse #gertiesewsvintagecasual # Landgirls #landgirlstyle

 

En liten forsmak...

I dag byr jeg på en selfie og en liten sniktitt på meg i fullt bontetuppe-antrekk til Instagramutfordringen Sewing The Scene.

Her skulle man sy seg noe inspirert av TV eller film, og jeg har sydd meg et helt antrekk inspirert av BBC-serien Land Girls. Denne utfordringen kan du lese mer om HER Jeg stilte meg opp på tomten på hytta i solskinnet i går og poserte usminket, med skjerf i håret, selvsydd antrekk og gummistøvler. Herlig!

Resten av bildene kommer senere i dag.

 

Buksen er sydd med tanke på hagearbeid på hytta, men nå er den jammen meg pakket ned i kofferten min og gjør seg klar for en tur til Island. Skal se om den ikke fungerer fint som turbukse også.

Nå flyr jeg snart avgårde for å besøke min kjære datter på Island. Gleder meg!

Hjertelig hilsen Ellen Margareta

 

#sy #søm #instagramutfordringer #utfordringer #sewingthescene

Sysøndag = Nysydd bluse

Jeg har sydd en bluse i vintagestil på vintagesymaskinen min på hytta, min gode gamle Pfaff 332.

Alle sømmer er derfor kastet over med en god gammeldags sikk-sakk-søm, men jeg må nok innrømme at jeg foretrekker overlockeren min hjemme for en finere avslutning på sømmene. Men, det var gøy å sy bluse i 40-tallsstil på en symaskin fra omtrent samme tid.

Blusen heter 40s style blouse og mønsteret har jeg hentet i boken Gertie sews vintage casual.

Den har legg både foran og bak, en krage i 40-talls stil og oppbrett på ermene. Dessverre mangler blusen min fremdeles knapper.

Fin krage, som jeg fiklet litt med for å få perfekt. Men, det hjelper å våkne midt på natten av grublerier rundt dette problemet, for så å finne løsningen før man sover videre.

Ermene har en liten oppbrett som kanskje synes best i bilde nr 1. Det må sies at jeg dessverre måtte sy ermer to ganger, for jeg måtte lage dem større pga fete overarmer. Ja ja...

Min gode gamle symaskin som blusen er sydd på. Det gikk veldig bra rett frem og i sikk-sakk, men jeg måtte kaste inn håndkleet da det kom til knappehull.

Det virker nemlig som om det mangler en del på knappehullsfoten, så jeg får ikke laget knappehull før jeg er hjemme hos min nyere symaskin igjen.

Jeg er likevel fornøyd med siste dagers innsats og blusen min.

Hilsen fra Ellen Margareta

#sy #søm #bluse #vintage #vintagebluse #vintagesøm #vintagesymaskin

Sysøndag = Ferdigsydd bukse

Jeg har sydd min aller første bukse! Hurra! Jeg har prøvd meg på bukse er par ganger før, men aldri fullført. Før nå. Og jeg er superfornøyd!

Under følger en del detaljbilder for å vise frem buksen nå som den er klar. Bilder av meg med buksen på får komme senere.

Jeg har sydd buksen i en bomulls-twill og med dongeritråd. Dette vil forhåpentligvis gjøre den slitesterk, for jeg ser for meg å bruke den som en arbeidsbukse.

Om du hadde sagt til meg tidligere i livet at den første buksen jeg skulle sy meg ville være en snekkerbukse tror jeg at jeg hadde ledd meg i hjel. Jeg har aldri eid, eller gått i, et par snekkerbukser før i hele mitt liv.

Men så begynte nysydde versjoner av et nytt symønster å dukke opp i strømmen min på Instagram. Og jeg likte det! Omtrent samtidig så jeg Netflixserien Land Girls og fant ut at denne snekkerbuksen ville være perfekt for utejobbing på hytta. Jeg manglet et godt utejobbeantrekk og går nå for en herlig Land Girls-stil fremover når det skal jobbes på hytta.

Buksen er litt utypisk for snekkerbukse å være, for det er ingen spenner foran for å feste selene med. I steden festes selene ved at de går gjennom beltestroppene bak og knytes. Jeg velger å knyte foran, for jeg synes det er penest.

Foran er det noen herlige store lommer. I følge mønsteret var de enda større, men jeg kortet dem ned litt så de ikke skulle ende langt ned på låret på meg.

Lommer bak også, og de flyttet jeg litt opp i forhold til orginalmønsteret så de ikke skulle henge for langt ned på baken.

I siden er det en usynlig glidelås. Buksen kan syes uten glidelås også, men da var jeg redd det skulle bli vel klumpete og mye stoff bak så jeg valgte versjonen med glidelås.

Mønsteret jeg har brukt er The Burnside bibs fra Sew House 7. Instruksjonene er gode og buksen var lett å sy. Og resultatet er helt topp!

Nå får vi se om det blir noe mer sying i dag eller om det bare blir sløving på sofaen i regnværet.

Ha en fortsatt fin søndag alle sammen.

Superfornøyd hilsen fra Ellen Margareta

#sy #søm #syselv #sybukse #bukse #snekkerbukse #burnsidebibs

Syutfordring september - siste oppdatering

Denne måneden har syutfordringen Sew Photo Hop rullet over Instagram og alle syinteresserte, eller veldig mange i alle fall, har vært med. Det er altså så inspirerende og morsomt å følge denne utfordringen og jeg har funnet nye spennende folk å følge, og noen har funnet meg også.

Det er et tema for hver dag og jeg har klart å presentere et bilde til hvert tema, og hver dag. Så i løpet av denne måneden har jeg lagt ut 30 syrelaterte bilder i strømmen min på Instagram. Helt topp! Klapp på skulderen til meg! Under kommer noen få av dem. Vil du se alle kan du besøke Instagramkontoen min HER.

Her er alle mine bilder fra utfordringen #sewphotohop

 

Jeg har klart å sy ferdig et par ting denne måneden, som f. eks. en kjole (som var en UFO i lang tid) og en poncho. Kjolen kan du lese om HER og ponchoen fortjener kanskje et eget innlegg senere, for enklere syprosjekt skal man lete lenge etter, og resultatet blir så utrolig bra. I tillegg har jeg sydd meg en yogabag, se HER  og jobbet jevnt og trutt med buksen min som jeg skrev om HER Så en ganske produktiv måned vil jeg si det har vært.

På rommet mitt på fjellstuen forrige helg, klar for middag i selvsydde antrekk.

 

En dag var temaet Signature Style og jeg bød på et gammelt bilde, men stilen er fremdeles den samme så det må være ok. Kjole og cardigan, that's me!

Meg i favoritt antrekket; kjole og cardigan.

 

Til slutt byr jeg på et bilde av et virkelig inspirerende menneske, Gretchen Hirsch også kjent som Gertie. Temaet var hvem du ville bytte klesskap med, og jeg valgte Gertie, for hun har en million fantastiske kjoler i vintagestil og nydelige stoffer. I tillegg er jeg utrolig inspirert av henne. Jeg har alle tre bøkene hennes, syr fra dem, lærer fra dem og er så fascinert av alt det nye hun har satt i gang med, med utgivelse av flere fantastiske symønstre blant annet. 

Gretchen Hirsch - Gertie

 

September er over, men jeg syr videre...

Inspirert hilsen fra Ellen Margareta

Syr du?

Relaterte innlegg: September = Syutfordring , Syutfordring september - oppdatering og Syutfordring september - oppdatering nr 2

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

 

#sy #søm #syutfordring #instagramutfordring #utfordring #september #sysysy #syselv

Den vanskelige balansen mellom aktivitet og hvile

Da er denne siste uken av september snart over og det har vært en uke der jeg har vært mer eller mindre slappfisk hele tiden. Og jeg vet hvorfor. Og det er selvforskyldt.

Jeg sliter (fremdeles) med finne balansen mellom hvile, aktivitet og overaktivitet. Det har jeg egentlig gjort hele sykdomsperioden min, og det er fordi det er så deilig å ha overskudd og muligheten til å være aktiv når man kan. Det er så deilig å føle på mestring, styrke og glede at jeg glemmer å tenke på at det antakelig kommer til å straffe seg. Legen min sier jeg skal gi meg når jeg kjenner jeg har brukt 80% av kreftene mine slik at de holder lenger, men det er altså ikke så lett. 

På toppen av Smørlifjellet, 1160 meter over havet.

 

Som i forrige uke da jeg var på vei opp på min første fjelltopp på lenge, Smørlitoppen. Da gir man seg ikke når men er nesten på toppen, nei man skal opp! Det skal sies at jeg var nær ved å gi opp da jeg så den siste bratte bakken, men jeg klarte det og mestringsfølelsen og gleden var enorm. Noen ganger tenker jeg man bare må tøye strikken litt lenger for å føle på den helt spesielle følelsen av mestring og glede, og det å være på rett vei her i livet. På vei opp!.

Jeg visste jo med meg selv på vei ned fra fjelltoppen at jeg hadde gått for langt og tatt i for mye, men jeg tenkte med meg selv at det var verdt det. Jeg visste at denne turen kom til å koste meg noen slappfisk-dager, men det var helt ok.

Hvor langt er det igjen? Svar: Hvor langt vil du at det skal være...

 

På veien opp møttes vi av dette artige synet der alle skiltene med avstand til toppen lå samlet på et sted. Om det nå var sånn at vi kunne velge avstanden selv så tenkte jeg at da ville jeg velge at det var 0,6 km igjen. Sannheten var at det var vel mer lik 3,8 km eller 4,0 km igjen. Ja ja...

Tenk om det kunne vært sånn i livet da, at man kunne velge selv hvor langt det var igjen til enkelte ting. Som f. eks. Hvor lenge er det til jeg er i jobb igjen? Jeg har jo på en måte prøvd å velge selv noen ganger ettersom jeg har tenkt to ganger i løpet av sykdomsperioden min at "nå har det gått så lang tid at nå begynner jeg å jobbe igjen." Det har jo gått veldig dårlig begge gangene, så det er vel her i livet som på fjellturen at vi ikke kan velge selv. Noen eller noe har bestemt ruten for deg og den må du følge.

Dette har vært meg denne uken (bilde fra We Heart It)

 

Denne uken startet med at jeg var overraskende kvikk på mandag, men slappheten kom selvfølgelig og tok meg dagen etter og har holdt seg noen dager nå. Så etter kraftige fysiske, eller mentale, anstrengelser må jeg fremdeles regne med å føle meg slapp og trøtt, og regne med at restitusjonen vil ta tid. Så da er det bare å finne seg i at sengen blir fast tilholdssted noen dager og at man må tilbringe mye tid i drømmeland.

Det som er godt å tenke på er at kreftene garantert kommer tilbake etter noen dagers hvile. Dette vet jeg av erfaring nå, så det er bare å være tålmodig.

Kanskje det er på tide med en liten lur igjen...

Trøtt hilsen fra Ellen Margareta

Er du flink til å balansere hvile og aktivitet i livet ditt?

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#balanse #hvile #aktivitet #selvutvikling 

.

Uken som gikk

I dag blir det en liten oppsummering av uken som gikk på en mandag morgen her jeg sitter med morgenkaffen min og gjør meg klar for ny uke.

I går kveld var jeg så sliten etter en begivenhetsrik helg at jeg bare sløvet på sofaen, men nå er jeg klar for ny uke og starter med et lite tilbakeblikk og ser hva jeg ønsker å ta med meg videre inn i denne uken.

På vei opp Smørlifjellet, 1160 m.o.h. 

UKENS OPPTUR:

Helgens yogaretreat i Valdres. Helgen svarte til alle forventningene jeg hadde og bød på to økter yoga hver dag, fjellturer, god mat, godt selskap, flott natur og nydelige høstfarger. En riktig vitamininnsprøytning! I tillegg var yogatypen ny for meg, det ble undervist i Kundaliniyoga , og det var en positiv ny opplevelse.

En riktig opptur var det også å bli vekket lørdag morgen av at kuene ble hentet ned fra fjellet. Jeg våknet av bjelleklang, mø-mø og lokking og ble stående i vinduet og følge med på moroa. En ku-vekkerklokke skulle man hatt hver dag.

 

UKENS NEDTUR:

Hmmm... kommer ikke på noe.

 

UKENS TANKE:

Jeg pleide å være en riktig fjellgeit, men nå er kondisen dårlig og kroppen svak og det gjør meg noe frustrert. Heldigvis er jeg på bedringens vei og trøster meg med forrige ukes visdomsord; Your speed doesn't matter, forward is forward.

 

UKENS KLAPP PÅ SKULDEREN:

Jeg kom meg på toppen av Smørlifjellet, 1160 m. over havet! Hurra!  Det er første gang siden jeg ble syk at jeg har vært på en ordentlig lang fjelltur og til og med på topptur. Jeg holdt på å gi opp da jeg så den siste bratte bakken, sliten i kroppen og rød som en tomat i ansiktet, men jeg klarte å komme opp og ble belønnet med fantastisk utsikt og god matpakke. 

 

UKENS MATOPPLEVELSE:

Fjellstuen vi bodde på i helgen, Nythun i Valdres, serverte bare hjemmelaget, kortreist og nydelig mat. Alt var hjemmespeket, hjemmesyltet, hjemmegravet, hjemmeystet, hjemmebakt osv. Og alt var fantastisk godt!

Men, jeg lurer på om høydepunktet for meg var den hjemmelagde rømmegrøten, med spekeskinke fra området og hjemmebakt flatbrød jeg fikk fredag kveld. Det er flere år siden min siste porsjon rømmegrøt og det var bare helt himmelsk.

Stabburet på Nythun fjellstue.

UKENS SYOPPLEVELSE:

Å i løpet av en kveld transformere en gammel gardin kjøpt på loppemarked til en fresh, fin og praktisk yogabag.

 

UKENS MEST LESTE INNLEGG:

Jeg har savnet deg så lenge Plutselig var tusenvis innom bloggen min for å lese noe jeg har skrevet. Moro, men overraskende. Det er tydelig at det som leses mest på bloggen min er de innleggene der jeg er litt personlig. 

 

UKENS VISDOMSORD:

 

Da ønsker jeg alle en riktig fin uke!

Hjertelig hilsen Ellen Margareta

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#ukensomgikk #yogaretreat #yoga #fjelltur #mat

Jeg har savnet deg så lenge

"Kjære pappa. Jeg har savnet deg så lenge allerede. Du ble borte fra oss før din tid her på jorden var ute på grunn av en sykdom som tok din personlighet fra deg. Men, jeg vil alltid huske deg som den store, sterke, flinke og omtenksomme faren min." Slik begynte talen min til pappa i begravelsen hans i sommer. Pappa hadde Alzheimer, en forferdelig sykdom som spiser opp hjernen din og gjør at de kognitive funksjonene, og etter hvert også de kroppslige funksjonene, ikke fungerer som de skal.

Det er en stor sorg å se en du er glad i forsvinne og bli borte for deg. De er ikke lengre den de var, og er ikke mentalt tilstede lenger selv om de lever og er her sammen med deg. Du er så klart like glad i dem og det er nettopp derfor det er så vondt. Det som er viktig å huske på er at det er sykdommen som gjør dem slik. Det er ikke pappa som er rar, det er sykdommen som gjør ham rar.

Bilde fra We Heart It

 

Den 21. september hvert år er det den internasjonale Alzheimerdagen og kampen mot demens markeres over hele verden. Det var i går, og det er klart jeg tenkte litt ekstra på mine opplevelser med sykdommen og hvordan mine sjanser for å få sykdommen er da. På siden til Nasjonalforeningen for folkehelsen finner man en del info. både om sykdommen og hvilke tegn man skal se etter om man mistenker at noen av ens nærmeste er rammet. De samler også inn penger for å støtte forskningen på Alzheimer og annen demens. 

Dette er veldig viktig arbeid, for dette er et stort problem i vår tid. Vi lever lenger og lenger, men en god del av oss blir surrete i hodet. Etter å ha lest meg opp litt vet jeg at jeg virkelig er i faresonen ettersom begge mine foreldre har sykdommen. Det er som jeg pleier å si til mine nærmeste, "jeg kommer til å få en dobbelsidig Alzheimer, så pass på meg".

Men, heldigvis så vet vi ikke hva som skjer med oss og hvordan vårt livsløp kommer til å se ut. Jeg har også i familien bestemødre som ble nesten 100 år gamle og som var helt klare i toppen, så det kan også bli meg. Jeg vil ikke vite, men jeg håper selvfølgelig på at en kur snart finnes for alle som i fremtiden vil rammes av Alzheimer og annen demens.

Bilde fra We Heart It

 

At Alzheimer har forskjellige uttrykk har jeg førstehånds kjennskap til. Mamma fikk diagnosen først, mens pappa fremdeles var frisk og rask. Hun har hatt et langsomt sykdomsforløp og bor fremdeles hjemme med sin samboer. Pappa derimot fikk diagnosen for ca. fem år siden, hadde et utrolig raskt sykdomsforløp og gikk bort i sommer. Det er klart jeg tenkte litt ekstra på ham i går, på Alzheimerdagen.

Å miste noen med Alzheimer er å miste noen to ganger.

Ellen Margareta

 

#alzheimer #livet #sykdom #alzheimerdagen #demens #livet #sorg

 

DIY yogabag

Denne helgen skal jeg på min aller første yoga retreat, og jeg gleder meg veldig. Turen går til Valdres der det blir yoga, fjelltur og masse god vegetarmat.

I går kveld fikk jeg plutselig en tanke om at det kanskje ville være lurt å ha noe å bære yogamatten i. Så jeg søkte på Pinterest, fant et gratis mønster jeg likte, fant frem passende stoffer i skapet og hadde en ferdigsydd yogabag noen timer senere. Så nå er jeg klar for tur!

Det røde stoffet er en gammel gardin jeg har kjøpt på loppemarked og det grønne er noe jeg kjøpte på Stoff & Stil for lenge siden, men som bare har blitt liggende ubrukt. Jeg liker kontraster og synes det passer fint med grønn innside når utsiden er rød.

Viste seg altså at disse to stoffene var ment å skulle bli en yogabag sammen.

Mønsteret jeg fant er til en Nigella Yoga Bag designet av Amy Butler. Bagen har en rund bunn, er helforet og har en tredelt lomme på utsiden. Lommen er super for å få med seg småting man trenger til yogatimen.

For at utsiden ikke skulle bli for kjedelig sydde jeg på en liten grønn bit og navnelappen min på den midterste av de tre lommene.

Det opprinnelige mønsteret var helt åpent på toppen, men jeg la til litt ekstra stoff og lagde en knyting der. Da holder liksom yogamatten seg bedre på plass og det passet fint med en grønn sløyfe på toppen.

Valdres neste!

Namaste!

Hjertelig hilsen Ellen Margareta

#sy #søm #diy #diyyogabag #yogabag #nigellayogabag #amybutlerdesign #yoga #namaste

Ferdigsydd kjole (endelig)

Her følger fortsettelsen, og avslutningen, på UFO-innlegget mitt (UFO = Unfinished Object). Om du ikke skjønner hva jeg prater om kan du lese UFO-innlegget mitt HER

Denne kjolen startet jeg på i fjor vår, pakket bort i fjor høst, pakket opp igjen nå i våres og har nå endelig klart å bli ferdig med den denne høsten. Godt å bli ferdig, for det er ikke noe særlig å ha masse uferdige prosjekter liggende. Og med en høstfarget cardigan og strømpebukser kan den vel funke utover høsten også selv om fargene er litt sommerlige. For å se en annen versjon av denne kjolen ferdigsydd og på meg kan du klikke HER

En stykk ferdigsydd kjole

 

Dette er nok en gang kjolemønsteret Simplicity 1080 eller The Dottie Angel Frock som den kalles etter damen som har laget mønsteret, Dottie Angel. At jeg elsker dette kjolemønsteret er vel ingen hemmelighet etter hvert, jeg har skrevet om det før og dette er min syvende versjon av kjolen. 

Kjolen er en perfekt hverdagskjole som bare trekkes over hodet og knytes i ryggen med båndene som er festet i leggene under bysten. Ingen knapper eller glidelåser her. Den er romslig, men likevel sitter den pent hvilket er perfekt for slike som meg som går litt opp og ned i vekt.

Detalj av lomme

 

En av detaljene jeg elsker ved kjolen er de store lommene. De er kantet med skråbånd og skal "sit proud" som Dottie Angel sier, hvilket betyr at de ikke ligger helt flatt intill, men står en anelse ut fra kjolen. Lommene er supre å ha telefon, nøkler, lypsyl og annet nødvendig i, men aller mest elsker jeg dem fordi de er en fin detalj på kjolen og gjør den litt spesiell.

Jeg har det med å lage lommene i samme stoffet som resten av kjolen, men det kan være morsomt å eksperimentere litt med ulike stoffer på kjole og lommer, og det skal jeg prøve på mine neste versjoner tenker jeg. For jeg regner med at det blir flere versjoner av denne kjolen i min garderobe.

Kjolens innside

 

En annen fin detalj ved kjolen er innsiden, som er nesten like pen som utsiden. Alle sømmer kantes med skråbånd og i sidene er det så kalte franske sømmer. Alt dette gjør at det ikke er noen rå kanter på kjolen og at den blir pen på innsiden også. En annen stor fordel med denne typen sømmer er at de blir veldig solide og det er jo greit når jeg bruker disse kjolene så pass mye som jeg gjør.

Bilde fra Pinterest

 

Jeg er litt forelsket i 40-tallet for tiden og er inne i en Land Girls-periode om man kan kalle det det. Derfor var det litt morsomt å finne dette bildet av et 40-talls mønster der man se at denne kjolen fra 40-tallet ligner veldig på kjolen jeg nettopp har sydd min syvende versjon av. 

Den har heller ingen knapper eller glidelåser, men bare tres over hodet som min kjole. Den har også store lommer, legg under bysten og knyting i ryggen som gjør at jeg nesten må tro at kjoler av denne typen fra 40-tallet må ha vært inspirasjon for det mønsteret jeg bruker. Alltid morsomt å oppdage slikt.

Detaljer på sybordet

 

Jeg er så heldig å ha en del gammelt skråbånd liggende og dette i rosa passet perfekt til dette småblomstrete stoffet med blant annet små rosa blomster på.

Jammen godt å bli ferdig med denne kjolen, både så jeg kan ta den i bruk, men også så jeg kan komme videre med alle de andre prosjektene og UFO'ene jeg har liggende.

Fornøyd hilsen fra Ellen Margareta

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#sy #søm #selvsyddgarderobe #syselv #dottieangelfrock #simplicity1080 

 

 

Uken som gikk

Denne typen innlegg er nytt for meg, men jeg tenkte at det var på tide med et slikt ettersom det har vært en utrolig innholdsrik uke.

Søndager er vanligvis sy-dag for meg, men nå kom jeg nettopp hjem etter en herlig hyttetur med gode venninner denne helgen, så da byr jeg på en oppsummering av uken istedenfor. Det er mange bloggere som har denne typen innlegg og jeg har valgt ut noen temaer jeg synes passer for meg og bloggen min. 

På tur i Strömstad by.

UKENS OPPTUR: 

Denne uken har bydd på flere oppturer som:

  • Alle de positive tilbakemeldinger jeg fikk på blogg-innlegget mitt Å blogge eller ikke blogge det er spørsmålet. Selv om jeg ikke skrev dette innlegget for å fiske etter skryt så gjorde disse kommentarene meg utrolig glad, litt stolt og veldig inspirert til å fortsette bloggingen.
  • Helgens hyttetur med gode venninner. Vi har vært utrolig heldige med været, for det har vært nesten sommertemperaturer, sol og vindstille hele helgen. Vi fikk oss en tur til Strömstad by som i tillegg til litt småshopping bød på herlig räkmacka på uteservering på byggen i solsteiken. I tillegg fikk vi med oss sopptur der kantarellene til helgens hovedmåltid ble plukket, mye god mat og vin, latter og gode samtaler.
  • Å få hjelp av min kjære datter til å lage min egen Bitmoji. Moro selv for gamle damer dette. Og dette må jo være for gamlinger også, for uten lesebriller på nesen ser jeg og vennene mine ut akkurat som under her når vi prøver å lese noe. (Dere ser at det er meg ikke sant?)

UKENS NEDTUR:

Todelt:

  • At telefonen min døde og gjorde meg helt ute av stand til å få kontakt med omverdenen på hytta, hvilket førte til tidligere hjemreise. I tillegg til at jeg måtte ut med en hel masse tusenlapper for å få meg ny telefon.
  • At datteren min ligger syk et helt annet sted i verden så jeg ikke kan være sammen med henne. Det gjør vondt i mammahjertet.

 

UKENS TANKE:

Vi, og ikke minst jeg, er blitt utrolig avhengige av telefonene våre, der vi kan nås når som helst, planlegge i kalenderen, se på klokken, lese aviser, søke etter svar på ting vi lurer på og mye, mye mer. Når telefonen er borte blir vi, og ikke minst jeg, litt lost.

UKENS KLAPP PÅ SKULDEREN:

Jeg gir meg selv et klapp på skulderen etter at jeg klarte å begynne arbeidet med å sortere og systematisere alle tanker, ideer og ønsker som hodet mitt er fullt av. På denne måten blir det forhåpentligvis lettere for meg å holde fokus fremover.

UKENS MATOPPLEVELSE:

Nydelig lammestek med ovnsstekte rotgrønnsaker og soppsaus med nyplukkete kantareller . Til dessert nybakt Tarte Tatin med vaniljeis. Oh la la... så utrolig godt! Og det beste av det hele var at det ble rester av begge deler til en sen lunsj på terrassen i dag før vi kjørte hjem.

UKENS LESEOPPLEVELSE:

Jeg har ikke lest noe ferdig denne uken, men fikk endelig tak i del to av Emelie Schepps krimserie. Den begynner akkurat like spennende som den første sluttet, så nå gleder jeg meg til fortsettelsen.

UKENS SITAT: 

 

Innlegg som dette er jo en fin måte å reflektere over fine, og ikke fullt så fine, opplevelser i livet ditt i løpet av en uke. En fin måte å bli bevisst at opplevelser og lignende kan være høydepunkt eller annet i det man står midt oppe i det. Selvrefleksjon og mindfulness i ett. Perfekt.

Da er jeg klar for ny uke. Og jeg gleder meg, for jeg tror dette også blir en god uke.

Ellen Margareta

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#ukensomgikk #tanker #livet #refleksjon #mindfulness 

 

Syutfordring September - oppdatering nr 2

Nok en uke av Syutfordringen Sew Photo Hop (#sewphotohop) på Instagram har gått og her følger noen av mine bilder fra uken. Vil du se resten kan du besøke min Instagramkonto HER.

Utfordringen byr på et syrelatert tema hver dag, og det følger en liten forklaring med bildene jeg har valgt ut under dem. Noen temaer er litt vriene slik at de virkelig får deg til å tenke etter og gjøre noen oppdagelser om deg selv. Det er ganske artig å gå på oppdagelsesferd i egen selvsydd garderobe, stofflageret sitt og egen Instagramkonto. Faktisk blir jeg både positivt overrasket og litt stolt over hvor mye jeg har sydd opp av klær til meg selv etter hvert.

 

Tema: Past Era - Da jeg begynte å sy til meg selv var det kjoler som gjaldt og jeg likte godt 50-talls stilen med ettersittende topp og vide skjørt. Etter hvert kom en enorm fasinasjon for 60-tallet med sine enkle linjer, friske farger og litt crazy detaljer. Nå er jeg inne i min Land Girls-periode inspirert av serien ved samme navn med handling fra 40-tallet. Les om det HER. Så jeg er inspirert av alle disse tre periodene, 40-, 50- og 60-tallet, og lagde denne lille collagen av bilder fra de tre periodene.

 

Tema: Activewear or Loungewear - Dette tenkte jeg ville bli et umulig tema for meg å komme opp med noe på, for jeg har ikke sydd noe særlig av denne typen klær. Men, så så jeg på meg selv der jeg satt krøllet opp i godstolen med en kopp te og tenkte at det jeg har på meg i dag må da kunne regnes som loungewear. Denne kjolen i jerseystoff er så behagelig å ha på at det er som å gå i pysj.

 

Tema: Stripes or Polkadots - Ja, og her tenkte jeg at 'jeg har vel et par stripete topper, og det er det', men så begynte jeg å gå gjennom Instagram strømmen min og oppdaget at der var det både striper og prikker gitt. Det viser seg at jeg har laget fire kjoler og tre topper med striper eller prikker, i tillegg til at jeg hadde et par stoffer i samme kategori også. Det er en for meg overraskende samling striper og prikker jeg har i min selvsydde garderobe, og overraskelsen er udelt positiv. 

 

Nå tar jeg snart helg og det blir en helg uten søm, for jeg skal på hyttetur med gode venninner så denne helgen blir det fullt fokus på å kose seg. Med denne lille oppdateringen av syutfordringen jeg er med på ønsker jeg alle en riktig god helg.

Relaterte innlegg: September = Syutfordring og Syutfordring september - oppdatering

Hjertelig hilsen Ellen Margareta

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#sy #søm #syutfordring #instagramutfordring #sysysy #utfordring #september

 

 

Veien videre

Denne uken startet på mandag, som uker flest, eller egentlig alle uker da om vi skal være helt korrekte. Og mandag var jeg så heldig å våkne opp på hytta i ro og fred. Litt ut på dagen var jeg klar for tur og ettersom det kraftige regnværet vi hadde hatt hele helgen virket å ha gitt seg så gikk jeg ut. Etter ca 10 minutter åpnet himmelen seg på nytt og regnet øste ned. Men, jeg gikk glad og fornøyd videre for jeg var jo godt kledt (bortsett fra joggeskoene jeg valgte fremfor støvler rett før jeg gikk ut). Det var mildt og fint, og etter å ha gått langs veien med utsikt mot svaberg, naust og vann en stund gikk jeg inn i skogen. Der fortsatte turen langs en kronglete skogsvei, kantet med et mosegrodd steingjerde på den ene siden, skogen på den andre og tunge trekroner over meg. 

(Bilde fra We Heart It)

Dette fikk meg til å gå å tenke på veien min videre i livet. Veien min går fremover, men den er kronglete og gjør stadig små ekstra sløyfer som skaper omveier for meg og gjør det til tider slisomt å gå den. Men, selv om den de siste to årene har vært veldig tung å gå så blir den stadig litt lettere, og rettere, og jeg er spent på hvor den fører meg. (Jeg håper selvfølgelig den fører meg et vakkert sted og ikke tar en brå sving og går tilbake til start, for den lille frykten ligger i bakhodet på meg hele tiden). Jeg satte den siste setningen i parantes for jeg må fokusere på det positive og være opptimistisk både her på bloggen og i livet generelt, men likevel er det viktig å anerkjenne at negative og mørke tanker kan ligge på lur.

Denne høsten starter helt annerledes enn høster har pleid å starte tidigere i livet mitt. Jeg skal ikke tilbake på jobb som lærer, min datter har flyttet utenlands for å gå på skole et år, min far er gått bort og formen min er merkelig nok oppi det hele bedre enn på lenge. Så jeg har satt i gang med noe nytt og tidligere uprøvd for meg;  jeg har begynt hos Coach. For denne høsten, eller dette året (får se hvilket tempo jeg kan holde), skal jeg jobbe med å få meg jobb. Jeg har foreløpig bare hatt første time hos coachen, men føler det er dette jeg trenger nå for å komme meg videre på min vei.

Og mens jeg går på tur i skogen i øsende regnvær tenker jeg på noe av det vi snakket om på første time, nemlig hvilke mine verdier er, og hva jeg ønsker meg i forhold til ny jobb. I tillegg fikk jeg i oppgave å få opp og ut alle mine tanker, ønsker og drømmer i forhold til ny jobb, for så å velge en ting å konsentrere meg om. Og dette punktet er viktig for meg, for akkurat nå er det litt kaos i hodet i forhold til alt dette. Hodet er nemlig fullt av nettopp tanker, ønsker og ideer. Så fullt at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne og dermed blir litt handlingslammet og ender opp med å gjøre ingenting. Jeg legger meg liksom bare ned på veien min og blir liggende.

(Bilde fra We Heart It)

Jeg koser meg skikkelig i regnværet i skogen, med det fine mosegrodde steingjerdet langs kanten, høstfargede blader og masse rare sopper i veikanten. I det jeg kommer til enden av skogsveien og havet åpner seg for meg igjen regner det om mulig enda mer, og utsikten fra bryggen jeg står på er grå, tåkete og våt. Himmel og hav går i ett, en båt er ute på tur, joggeskoene mine er klissvåte og jeg synes det er super fint. På vei tilbake koser jeg meg med å ta masse bilder av fine og rare ting jeg ser på veien med telefonen min. Telefonen har jeg frem til da hatt i en plastpose i lommen, men da jeg snubler over en masse kantareller i veikanten blir posen fylt av dem istedenfor. Dette viser det seg at telefonen min liker svært dårlig så den legger seg rett og slett ned i lommen min for å dø. Dermed ble alle bildene mine fra turen borte og jeg ble uten muligheten til å kunne ringe, bli ringt eller gå online resten av dagen. 

(Bilde fra We Heart It)

Hva vil jeg så med dette innlegget? Jo, dele noen av mine tanker om veien videre, at veien kan være lengre enn du tror, at du kommer frem til slutt og kanskje også om at veien blir til mens vi går. Og at kanskje øser regnet ned og livet er vanskelig, men vi må lete etter det vakre og det positive i det likevel.

Etter å ha kommet frem til hytta igjen fikk jeg på meg varme og tørre klær, rev av en bit mønsterpapir fra sysakene mine og lagde meg et tankekart der jeg fikk ut alle mine tanker, ønsker og ideer i forhold til fremtidig jobb, og til livet generelt. Jeg valgte ut to ting å fokusere på, en jobb og en privat, og avsluttet dagen med en deilig kremet blomkålsuppe toppet med sprøstekte, nyplukkede kantareller rett fra de dype skogene.

Så der fikk jeg tatt et skritt i riktig retning på veien fremover på en mandag. Jeg har fortsatt, og fortsetter, med dette arbeidet resten av denne uken og føler meg i grunnen ganske fornøyd med det hele.

Hilsen Ellen Margareta

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#veienvidere #livet #skogen #havet #positivetanker #selvutvikling 

 

Å blogge eller ikke blogge det er spørsmålet

Og dette spørsmålet stiller jeg meg stadig vekk for tiden, ikke fordi jeg ikke liker å blogge, men fordi jeg liksom ikke synes å prioritere det noe særlig heller.

Noen rosablogger ønsker jeg ikke å være (og kan jeg ikke være), for jeg er bare en middelaldrende dame med grånende hår som må farges jevnlig, sviktende syn så lesebrillene må på oftere og oftere, valker både her og der og et ønske om å bli frisk og å få drømmejobben. Dessuten er jeg litt for lat og synes det er veldig behagelig å bare ta bilder med telefonen istedenfor med speilrefleksen for så å redigere på pc. 

 

Så håpet jeg kanskje at det skulle være litt mer "sosialt" å blogge, men det er egentlig en ganske ensom affære. Man ser jo at noen er innom og leser og man får noen kommentarer i ny og ne, men ellers vet man jo ikke om folk sitter og ler seg i hjel over hvor dum man er eller om de liker det du deler. Selvfølgelig er det litt min skyld også, for jeg er ikke aktiv nok selv og litt for lite flink til å kommentere hos andre selv om jeg har lest innleggene og liker dem godt. Det som er veldig hyggelig er når venner og andre man møter (i virkeligheten) kommenterer at de leser bloggen og liker det de ser. 

En som er veldig aktiv, flink til å spre glede og få oss til å stoppe opp og tenke litt er Frodith. Du kan besøke bloggen hennes HER. I et innlegg for ikke lenge siden hadde hun en "Talentiade" der hun ba oss om å fortelle hva vi er flinke til. Jeg la igjen en kommentar og svarte: 

Jeg er flink til å:
- sy (mine egne klær og lappetepper, putetrekk og lignende)
- tegne og skrive
- uttrykke og sette ord på tanker og følelser
- se det positive i ting

Og det er dette jeg kommer til å dele med meg av på bloggen min.

Jeg startet denne bloggen i januar for å ha noe å stå opp til og noe å gå til ettersom jeg er sykemeldt og står utenfor arbeidslivet. Jeg valgte to hovedtemaer for bloggen; Søm og Selvutvikling. Disse to temaene er fremdeles det som fyller dagene mine, selv om det har endret seg noe på veien siden januar. For jeg er på vei ut av utbrenthet og den veien har vist seg å være lang for meg. Dessuten gjør veien stadig små avstikkere eller ekstra sløyfer som gjør den enda lenger å gå. Men heldigvis er det sånn at det stadig går fremover likevel, selv om det går i sneglefart. 

 

Selvutvikling: Jeg er på vei fremover og tenker å dele med meg av noe av det jeg lærer, opplever og tenker på veien. Jeg ønsker ikke å bli for personlig, men vil gjerne dele litt som jeg håper kan være til hjelp for andre i samme, eller lignende, situasjon. Jeg har selv funnet mye hjelp og støtte underveis på diverse blogger. På vei ut av utbrenthet, etter sykdom eller sorg kan det være godt å bli minnet på at det finnes andre der ute som opplever, eller har opplevet, det samme som deg. Dessuten er det veldig godt å få noen tips og råd til hva man kan gjøre for å få det litt bedre, eller bare å bli minnet på hva som er lurt å gjøre fordi man har glemt det bort oppi all elendigheten.

Det er utrolig hvor mange som har opplevd tøffe tak når man blir godt kjent med dem og begynner å prate. Tøffe tak er en del av livet og vi må lære å takle dem på best mulig måte. Selvfølgelig kan man synes at fordelingen av tøffe tak kan være urettferdig fordelt mellom oss, men slik er det nå dessverre en gang. Alt jeg skriver her er sett ut i fra mine opplevelser og mine tanker.

 

Søm: Å sy driver jeg med mer eller mindre hele tiden. Jeg har en symaskin stående oppe hele tiden både her hjemme og på hytta. Jeg storkoser meg når jeg sitter ved symaskinen, for der føler jeg ro, mestring og glede. Jeg syr mine egne klær, for det meste av nye stoffer, og lager putetrekk og lappetepper av retrostoffer. Også retrostoffer er en pasjon, for jeg elsker fargene og mønstrene. Dessuten bringer de med seg en form for nostalgi, minner om barndommen og svunne tider som er grunnen til at jeg elsker stort sett alt retro og vintage. Det er stor stas å gå på jakt etter gamle dynetrekk, duker og lignende som kan gjøres om til noe nytt på loppemarkeder og lignende.

Jeg er en kjoledame og har sydd mest kjoler til nå, men for øyeblikket er jeg opptatt med å sy min første bukse. Det er både spennende og litt skummelt. Nå ligger mønsterdelene og mønsterark ut over hele stuegulvet mens stoffet jeg skal bruke henger til tørk etter å ha blitt forhåndsvasket. Det som er stas med å sy sine egne klær er at du får de klærne du vil ha og at de passer deg perfekt.

Jeg ønsker alle en riktig god fortsettelse på denne dagen.

Hjertelig hilsen Ellen Margareta

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#blogging #sy #søm #selvutvikling 

 

 

 

 

 

Syutfordring september - oppdatering

Da er det på tide med en liten oppdatering av syutfordringen SewPhotoHop på Instagram. Jeg skrev om utfordringen forrige fredag og du kan lese om det HER.

Enn så lenge henger jeg med og synes det er kjempespennende å se alle andres innlegg. Det er virkelig inspirerende. Det er et tema for hver dag og her kommer mine bilder fra uken som har gått med litt forklaringer under.

Tema: Sewing Space - Jeg brukte et gammelt bilde (som man ser på treet utenfor vinduet, nå er det grønt). Jeg syr på soverommet der jeg har satt opp alt jeg trenger, og koser meg med å høre på radioen og se ut av vinduet mens jeg syr. 

 

Tema: Essential Kit, Inside out, Knowledge Hub og Seasonal Colours - Her har jeg slått sammen fire av mine temabilder fra uken. Bilder av farger, innsiden av plagg, sysakene mine og mitt lille, men gode, sybibliotek der jeg søker kunnskap (i tillegg til nettet).

 

Tema: Plans - Her planlegger jeg å lage en poncho av et nydelig rosa ullstoff jeg har liggende.

Tema: Favorite Skill - Min favorittferdighet er at jeg faktisk er i stand til å lage mine egne klær. Jeg lager klær jeg liker, klær som passer og som jeg bruker hele tiden. Og jeg kan faktisk gå i butikken, se et plagg jeg liker og tenke det kan jeg lage selv.

 

Heldigvis er det tre flotte uker igjen av september så denne måneden skal fortsatt fylles med søm, syglede og inspirasjon. Jeg gleder meg i alle fall til fortsettelsen. 

Inspirert hilsen fra Ellen M

 

Følg meg på Facebook eller Bloglovin'

#sy #søm #syglede #syutfordring #instagramutfordring #utfordring #september

 

Dette er en UFO

Ja, du leste riktig... Dette er en UFO, og den befinner seg på syrommet mitt sammen med et par andre UFO'er. Og det er ikke bra! Noe må gjøres!

Etter en sommer der livet har bydd på det meste livet har å by på har det blitt lite tid til å sy, og syrommet mitt er derfor fullt av UFO'er. UFO = Unfinished Object! Jeg begynte på denne kjolen for over et år siden, pakket det bort omtrent på denne tiden i fjor da høsten kom, fant frem den halvsydde kjolen igjen i våres (les om det HER)  og så ligger den her like uferdig i dag. Jeg har ikke plass til hauger med UFO'er på rommet mitt, så nå må jeg ta tak og starter med denne.

Det ligner kanskje på to lommer, men det er en UFO.

 

Etter å ha vært ute i dag forstår jeg at høsten og høstfargene er på vei. Jeg føler meg liksom ikke helt ferdig med sommerfargene enda, derfor tar jeg tak i denne kjolen først og håper den får seg et par lufteturer før høsten er her for fullt. Tar jeg ikke tak i noen av disse UFO'ene nå er faren at de aldri blir ferdig. Man mister liksom inspirasjonen etter hvert.

Det jeg jobber med her er den syvende versjonen av min favorittkjole Simplicity 1080 også kjent som The Dottie Angel Frock. Den kan du se ferdigsydd HER. Noe av det jeg elsker ved kjolen er lommene som både er en fin detalj, men også supersmarte å putte ting i. Lommene er kantet med skråbånd og her er noen bilder av litt av den prosessen.

Det geniale med skråbånd er at du kan forme det slik du vil. Bruk strykejernet og stryk det til i den formen du vil ha.

 

Når skråbåndet er strøket til i riktig form syr jeg det fast på lommen, rette mot rette.

 

Etter å ha sydd båndet fast bretter jeg det under lommen, stryker igjen og tilslutt nåles og sys det fast på kjolen.

 

Lommene er nålet fast og det mangler bare en søm ca. midt på det rosa skråbåndet for at den skal være ferdig.

 

Fortsettelse følger...

Sommerlig hilsen fra Ellen M

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#sy #søm #selvsydd #syselv #sysysy #simplicity1080 #dottieangelfrock

September = Syutfordring

I dag er det første september og da er det på nytt klart for en av de store årlige syutfordringene på Instagram, nemlig SewPhotoHop (#sewphotohop).

Og jeg henger meg på...

Vil du følge med meg på min SewPhotoHop-reise på Instagram kan du gjøre det HER

Under følger dagens innlegg i en noe utvidet utgave, og jeg tenker jeg følger opp med en ukentlig oppsummering av utfordringen her på bloggen i løpet av september. Så det er bare å glede seg.

Utfordringen gir oss et sømrelatert tema hver dag og alle poster sin tolkning av temaet. Det som er gøy med disse utfordringene er å se alle kreative måter å løse et tema på, å oppdage nye folk å følge, nye mønstre å prøve, nye stoffer å kjøpe og å kanskje til og med lære noe nytt.

Det er en måned fylt av syinspirasjon. Jeg gleder meg!

Første dag er Introductions og jeg presenterte meg som Ellen fra Oslo i denne selvsydde kjolen. Denne kjolen kan du lese mer om HER

Jeg syr og går mest i kjoler, men planlegger nå å sy buksen på bildet under som en del av min Land Girls look til utfordringen Sewing The Scene (#sewingthescene), og det kan du lese mer om HER

2017 har hittil ikke vært året for gjennomførte syutfordringer for meg, da livet liksom har tullet det litt til for meg. Men, jeg gir meg ikke og satser igjen friskt med denne septemberutfordringen.

Om jeg ikke klarer å poste et bilde hver dag skal jeg likevel være fornøyd og bare suge til meg inspirasjon og syglede fra alle andre som er med.

Opprømt hilsen fra Ellen M

#sy #søm #sysysy #instagramutfordring #utfordring #inspirasjon #september

Pålogget igjen...

Etter en sommer som har vært litt utenom det vanlige logget jeg av sosiale medier i en drøy uke, og logger herved på igjen.

Sommeren bød på både sykdom, dødsfall, barn som forlater redet og et intensivt syoppdrag, så jeg trengte rett og slett å hvile hodet litt. Jeg begynte med å stirre på himmel, trær og småfugler noen dager, leste så en god bok for så å ta noen kjempesosiale dager med god mat, masse skravling og gode venner.

Disse dagene avlogget har rett og slett vært litt luksus, men nå er jeg klar for høsten og hverdagen igjen. Høsten blir jo også litt utenom det vanlige i år ettersom jeg ikke er tilbake som lærer i klasserommet ved skolestart denne høsten, og at min kjære datter har flyttet hjemmefra for å gå på skole et år. Så dette blir en spennende høst.

(bilde fra We Heart It)

 

Da jeg logget av og ikke hadde noen skapertrang eller ønske om  dele noe den drøye uken avlogget, og i tillegg ikke fulgte med på hva andre delte, kom tankene på om jeg skulle fortsette med denne bloggen eller ikke. Jeg kom frem til at det skal jeg. Jeg trengte bare en pause. Og nå er jeg her igjen.

Det er godt å logge av sosiale medier og være helt oppslukt av alt det andre verden har å by på en stund. Det er mindfulness på sitt beste. Men, så er det jammen meg godt å logge på igjen også og få ta del av denne verdenen som finnes her inne når man er pålogget.

Så det kommer nok mer fra meg fremover.

Mindful hilsen fra Ellen M

 

Følg bloggen min på Facebook eller Bloglovin'

#offline #mindfulness #pause #livet #blogging

Litt fra syprosessen med rektorkappene

Deler noen bilder fra det jeg var med på i prosessen med å sy de nye rektorkappene til rektoratet på Universitetet i Ås (NMBU). Du kan se kappene i all sin herlighet HER

Mye knappenåler, tråkling og håndsøm gikk med i dette prosjektet.

Det blå stoffet er en helt nydelig silkefløyel, men helt umulig å jobbe med. Sklir hit og dit... Det måtte sprettes opp og sys på nytt opp til flere ganger.

Underveis i syprosessen var gullbroderiene på kappene godt pakket inn i bobleplast ol. for å beskytte dem.

De går fremover... Det blå belegget har fått påsydd en grønn snor langs kanten og foret settes i.

Så var kappene klare og vi fikk se gullbroderiene for første gang. Helt fantastisk!

Veldig morsomt å ha fått vært med på dette prosjektet, og jeg lærte en hel del.

Ha en riktig fin søndag alle sammen.

Ellen M

#sy #søm #håndarbeid

Hemmelig syprosjekt til Ås

I går var det endelig på tide å avsløre det hemmelige syprosjektet jeg har vært med på i det siste.

Nye kapper til rektoratet ved Universitetet i Ås (NMBU).

Etter å ha sydd i den siste merkelappen i nakken på rektorkappen tidlig om morgenen pakket vi de tre siste, og viktigste, kappene i bilen og kjørte til Ås. Der skulle alle kappene i bruk for første gang ved årets immatrikulering.

Min tidligere sylærer Anna, designer Anna Friedel, har designet disse nye kappene til rektoratet ved universitetet. Hun har brukt detaljer fra universitetsbygningene på gullbroderiene i tillegg til den berømte Ås-eika på rektorkappen i midten.

Jeg har hatt gleden av å få hjelpe til i prosjektet på slutten, og har jobbet med å montere de to blå kappene (prorektorkappene). Utrolige mengder håndsøm har gått med til dette, for dette er haute couture.

Kappene er laget av de flotteste materialer. De består av en helt nydelig sort ull, silkefløyel i grønt (rektorkappen) og blått (prorektorkappene), silkefor og gullbroderier.

Detaljene i gullbroderiene er som sagt hentet fra universitetsbygningene og man kjenner igjen vinduer, klokken, mønsteret fra under vinduene og andre detaljer.

Designer Anna Friedel fotograferes med rektoratet i bakgrunnen som har fått på seg kappene for første gang. Ser ut som om de er opptatt med å studere alle detaljene på hverandres kapper.

Vi fikk overvære hele immatrikuleringen og det var en helt nydelig seremoni, på et helt fantastisk universitetsområde.

Flott dag!

Ellen M

#sy #søm #håndarbeid #nmbu #rektorkapper #hautecouture

Hemmelig syprosjekt på gang

I fem dager på rad har vi nå sydd for harde livet for å bli klare til fredag da det hemmelige syprosjektet må være ferdig og skal "avdukes" (se forrige innlegg).

To dager igjen...

Ettersom dette prosjektet involverer sånne utrolige mengder håndsøm har jeg måttet lære meg å bruke fingerbøl. Jeg har nå prøvd alle de ulike typene fingerbøl i Annas studio og har funnet ut at min favoritt er gummi-fingerbølene. Og med min håndsømsteknikk liker jeg å bruke to av dem.

I morgen er det avgårde for å sy igjen...

Vil vi rekke å bli ferdige i tide? Og hva er det egentlig vi syr på?

Ellen M

#sy #søm #håndsøm #håndarbeid

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
Ellen Margareta

Ellen Margareta

47, Oslo

Jeg er i ferd med å på nytt finne ut av hva jeg skal bli når jeg blir stor, og her deler jeg med meg av litt av det jeg oppdager og lærer på veien. Jeg elsker å sy og storkoser meg når jeg kan sitte ved symaskinen i timesvis. Jeg syr mine egne klær i tillegg til lappetepper og lignende. I tillegg elsker jeg alt retro og vintage, ting med historie og sjel og er glad i gjenbruk og redesign. Håper bloggen min kan være til glede og inspirasjon for andre der ute. Velkommen!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits