Jeg har savnet deg så lenge

"Kjære pappa. Jeg har savnet deg så lenge allerede. Du ble borte fra oss før din tid her på jorden var ute på grunn av en sykdom som tok din personlighet fra deg. Men, jeg vil alltid huske deg som den store, sterke, flinke og omtenksomme faren min." Slik begynte talen min til pappa i begravelsen hans i sommer. Pappa hadde Alzheimer, en forferdelig sykdom som spiser opp hjernen din og gjør at de kognitive funksjonene, og etter hvert også de kroppslige funksjonene, ikke fungerer som de skal.

Det er en stor sorg å se en du er glad i forsvinne og bli borte for deg. De er ikke lengre den de var, og er ikke mentalt tilstede lenger selv om de lever og er her sammen med deg. Du er så klart like glad i dem og det er nettopp derfor det er så vondt. Det som er viktig å huske på er at det er sykdommen som gjør dem slik. Det er ikke pappa som er rar, det er sykdommen som gjør ham rar.

Bilde fra We Heart It

 

Den 21. september hvert år er det den internasjonale Alzheimerdagen og kampen mot demens markeres over hele verden. Det var i går, og det er klart jeg tenkte litt ekstra på mine opplevelser med sykdommen og hvordan mine sjanser for å få sykdommen er da. På siden til Nasjonalforeningen for folkehelsen finner man en del info. både om sykdommen og hvilke tegn man skal se etter om man mistenker at noen av ens nærmeste er rammet. De samler også inn penger for å støtte forskningen på Alzheimer og annen demens. 

Dette er veldig viktig arbeid, for dette er et stort problem i vår tid. Vi lever lenger og lenger, men en god del av oss blir surrete i hodet. Etter å ha lest meg opp litt vet jeg at jeg virkelig er i faresonen ettersom begge mine foreldre har sykdommen. Det er som jeg pleier å si til mine nærmeste, "jeg kommer til å få en dobbelsidig Alzheimer, så pass på meg".

Men, heldigvis så vet vi ikke hva som skjer med oss og hvordan vårt livsløp kommer til å se ut. Jeg har også i familien bestemødre som ble nesten 100 år gamle og som var helt klare i toppen, så det kan også bli meg. Jeg vil ikke vite, men jeg håper selvfølgelig på at en kur snart finnes for alle som i fremtiden vil rammes av Alzheimer og annen demens.

Bilde fra We Heart It

 

At Alzheimer har forskjellige uttrykk har jeg førstehånds kjennskap til. Mamma fikk diagnosen først, mens pappa fremdeles var frisk og rask. Hun har hatt et langsomt sykdomsforløp og bor fremdeles hjemme med sin samboer. Pappa derimot fikk diagnosen for ca. fem år siden, hadde et utrolig raskt sykdomsforløp og gikk bort i sommer. Det er klart jeg tenkte litt ekstra på ham i går, på Alzheimerdagen.

Å miste noen med Alzheimer er å miste noen to ganger.

Ellen Margareta

 

#alzheimer #livet #sykdom #alzheimerdagen #demens #livet #sorg

 

2 kommentarer

frodith

22.09.2017 kl.13:23

Høres veldig trist ut, å miste noen flere ganger på et vis. Jeg er glad på en måte at pappa ikke ble borte sånn, før han døde. Han hadde MS, mye å stri med det også, men ikke så mye på det mentale. Vondt å savne noen sånn, men godt å ha de gode minnene dine :-) Fin fredag til deg <3

Ellen Margareta

22.09.2017 kl.14:15

frodith: Ja, de gode minnene er gull verdt, og de er det heldigvis mange av. Ha en riktig god helg! :-)

Skriv en ny kommentar

Ellen Margareta

Ellen Margareta

47, Oslo

Jeg er i ferd med å på nytt finne ut av hva jeg skal bli når jeg blir stor, og her deler jeg med meg av litt av det jeg oppdager og lærer på veien. Jeg elsker å sy og storkoser meg når jeg kan sitte ved symaskinen i timesvis. Jeg syr mine egne klær i tillegg til lappetepper og lignende. I tillegg elsker jeg alt retro og vintage, ting med historie og sjel og er glad i gjenbruk og redesign. Håper bloggen min kan være til glede og inspirasjon for andre der ute. Velkommen!

Kategorier

Arkiv

hits